Opphavsrett

Opphavsrett / åndsverk / copyright gir enerett til et uttrykk av enhver art som er resultatet av en original og individuell skapende innsats.

Copyright1

Vern som åndsverk kan oppnås til alle slags former for uttrykk. Opphavsretten omfatter dermed ikke bare kunstneriske verk slik som litteratur, kunst, film og musikk, men kan også omfatte andre typer uttrykk, slik som

  • koder til dataprogrammer,
  • sammenstillingen av databaser,
  • arkitektoniske bygg,
  • logoer,
  • brukskunstgjenstander og
  • produkter brukt i industrien.

Alle slags uttrykk og gjenstander kan beskyttes så lenge de er et resultat av en original og individuell skapende innsats.

Det foregår en harmoniseringsprosess av opphavsretten i EU, og sett med norske øyne synes tendensen å være at terskelen for å få opphavsrettslig beskyttelse senkes.

I de fleste land er ikke opphavsrett en registrerbar rettighet. Opphavsrett er en uregistrert rettighet som oppstår når verket blir skapt. Den varer som utgangspunkt 70 år etter opphavspersonens død.

Retten til et åndsverk kan være aktuelt i flere situasjoner:

Inngrepssituasjoner:

Det klassiske tilfellet er at et produkt blir kopiert. For eksempel er det ikke helt ukjent at designere av brukskunstgjenstander blir kopiert, og da kan spørsmålet bli om kopieringen er i strid med designerens opphavsrett til den aktuelle gjenstanden.

Et kjent eksempel fra Norge er Stokkes TRIPP TRAPP-stol, hvor Høyesterett kom til at stolen er opphavsrettslig beskyttet. Norske domstoler har også funnet at det foreligger opphavsrett i prefabrikerte hus og i vaser og boller.

I andre skandinaviske land har vi videre eksempler på at designere blitt tilkjent millionbeløp i erstatning ved kopiering.

Eierskapet til opphavsrett:

Spørsmålet om eierskapet til opphavsretten og omfanget av distribusjons- og lisensavtaler kan oppstå i avtaleforhold om produkter som er opphavsrettslig beskyttet.

Registrering av opphavsrett i utlandet:

I enkelte jurisdiksjoner er det mulig å registrere opphavsrett. Som eksempler nevner vi Kina, Indonesia og USA. Slike registreringer kan være nyttige hvis det aktuelle produktet ikke er designbeskyttet, og man ser at produktet blir kopiert.

I slike land kan også logoer, som normalt beskyttes som varemerker, ofte også beskyttes gjennom opphavsrett. En slik registrering kan vise seg å være et svært nyttig supplement til varemerkebeskyttelse, da den ikke er begrenset til spesifikke varer og tjenester.

Hva kan Protector gjøre?

Våre advokater har rik erfaring med å rådgi kunder i forbindelse med konflikter og avtaleforhold knyttet til opphavsrett.

Videre bistår vi i forbindelse med registrering av opphavsrett i utlandet.