Fag

Fem viktige temaer når du skal utarbeide en IP-strategi

  • Dato: 20.04.2022

I utarbeidelsen av en virksomhetsspesifikk IP-strategi, skreddersydd for å bidra til at virksomheten skal nå forretningsmålene, er det en rekke faktorer du må ta høyde for. Her tar vi for oss noen av de viktigste.

  • Dato: 20.04.2022
Protector IP Illustrasjon 3
Illustrasjon: Magnus Lunde Engen
Ung businessmann

Det finnes ingen optimal IP-strategi som gjelder for alle tilfeller og omstendigheter. En bedrift kan bruke sine IP-rettigheter for å forhindre at deres produkter eller tjenester bli kopiert. Andre vil bruke dem til å generere lisensinntekter. Videre kan noen bruke sine immaterielle rettigheter for å forhindre at andre bruker sine mot dem.

En virksomhet vil kunne gjøre flere av disse tingene samtidig eller på forskjellige tidspunkter i løpet av ulike faser i sin utvikling.

Noe av det viktigste er at IP-strategien er optimalisert til å ivareta akkurat de behovene den aktuelle virksomheten har – enten det handler om å redusere risiko eller oppnå fordeler. I den forbindelse er det viktig å ta hensyn til en del kontekstuelle faktorer. Her er fem av de viktigste:

1. Hvilken bransje virksomheten opererer i

Betydningen av ulike typer IP-rettigheter varierer fra bransje til bransje. I noen bransjer vil IP ha en helt sentral posisjon og det vil være mer eller mindre umulig etablere seg, uten tilgang til kritiske IP-rettigheter. I andre bransjer derimot, kan IP-rettigheter ha svært liten betydning.

Bransjer som produserer legemidler, telekom og forbrukerelektronikk er spesielt patentintensive. Bedrifter i disse bransjene må som oftest lisensiere patenter og/eller ha egne patenter for å kunne konkurrere med suksess.

I den kreative sektoren er underholdning og kulturelle produkter særlig opphavsrettsintensive. Dermed blir lisensieringsstrategier, åpne delingsstrategier og globale håndhevelsesmekanismer ofte vurdert. Et eksempel er filmer og serier. Her selges ofte lisenser til en rekke ulike aktører med begrensninger knyttet til når, hvor, for hvem og på hvilke plattformer et konkret innhold kan vises. Noen kan ha kjøpt rettighetene til å vise en film på lineær TV i Norge X antall ganger i en femårsperiode. En annen aktør kan ha kjøpt rettighetene til å vise den samme filmen på en strømmetjeneste i samme region.

2. Virksomhetens fase/modenhet (start-up, i vekst eller godt etablert)

Utviklingsstadiet virksomheten befinner seg i, vil ofte ha stor betydning for IP-strategien.

En virksomhet i en oppstartsfase, fanger trolig ikke oppmerksomheten til konkurrentene. Dermed kan den kanskje unngå å måtte betale for lisenser. Dette kan gjelde selv i patentintensive områder, i det minste i begynnelsen.

Et oppstartsselskap kan i tillegg være tilbakeholdent med å håndheve sine egne IP-rettigheter overfor mer etablerte konkurrenter. Dette vil spesielt gjelde dersom disse konkurrentene har en sterkere IP-portefølje som de kan bruke mot oppstartsselskapet. Etter hvert som virksomheten vokser kan dette endre seg. Det kan bl.a. bli viktig å unngå å komme i konflikt med større konkurrenters patenter når virksomheten blir kjent i bransjen.

3. Hvilke markeder ønsker virksomheten å operere i (lokalt, nasjonalt eller internasjonalt)

Den geografiske rekkevidden til en bedrift har vanligvis stor betydning for IP-strategien.
Så snart et produkt eller en tjeneste blir tilgjengelig utenfor et smalt geografisk marked, blir IP-bildet mer komplekst.

Når du formulerer en IP-strategi, må den geografiske utbredelsen av virksomhetens aktivitet vurderes. Ved patentering må du bestemme hvilke land du vil søke patent i. Her er det selvsagt viktig å ta utgangspunkt i egne markedsområder, men det kan også gjøres vurderinger av lisensiering. I tillegg vil omfanget av patenter eid av andre som en potensielt kan gjøre inngrep mot, være betraktelig større utenfor Norge.

Et produkt som er tilgjengelig globalt og som oppnår en viss grad av markedssuksess, vil med stor sannsynlighet nesten umiddelbart tiltrekke seg uautorisert kopiering. I tillegg kan det tiltrekke seg påstander om konkurrerende eller motstridende rettigheter fra tredjeparter.

4. Konkurransesituasjonen («competitive landscape»)

Når du utvikler en IP-strategi, er det viktig å vite hvordan landskapet av konkurrenter ser ut, samt hva disse konkurrentene holder på med. Er det trangt om plassen eller er det få aktører innen den aktuelle nisjen? Er det mye IP på det aktuelle området eller er det fritt fram?

Noen ganger kan eksempelvis en konkurrent utvikle et økosystem med komplementære produkter og tjenester ved å gjøre deler av IP-en sin tilgjengelig gratis. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig for en virksomhet å delta i denne ordningen for å opprettholde og utvide kundebasen.

5. Hvordan virksomheten ønsker å posisjonere seg i markedet

Virksomhetens mål og strategiske prioriteringer vil sannsynligvis ha stor innvirkning på hvordan du ønsker å posisjonere deg i markedet.

Dersom eksempelvis en virksomhet ønsker å ta en ledende posisjon innen et avgrenset teknologiområde, kan de velge å «teppelegge» dette området med patenter. En annen virksomhet ønsker i stedet å være en kostnadseffektiv produsent av allerede kjent teknologi, og velger dermed inn-lisensiering av eksisterende IP eid av tredjepart.

Hvis en bedrift har et frittstående produkt eller en tjeneste som kan dra nytte av et økosystem med komplementære produkter og tjenester, kan den alternativt avstå fra å beskytte eller håndheve sine immaterielle rettigheter (IP). I stedet kan den heller velge en open-source-tilnærming hvor de også deler sin IP.

Hvem trenger en IP-strategi?

Å eie IP-rettigheter og/eller ha en IP-strategi er ingen garanti for suksess. Det å ikke ha en IP-strategi kan derimot gjøre veien mot oppnåelsen av selskapets mål krevende. Det er viktig å huske at IP i seg selv har begrenset verdi. Det er bruken av den til å skaffe seg fordeler, som er viktig.

En vanlig misforståelse er at en IP-strategi ikke er relevant for alle virksomheter, men bare for dem som opererer innenfor visse områder, som teknologi og legemidler. En gjennomtenkt og virksomhetsspesifikk IP-strategi er nå mer og mer vanlig og nødvendig i stadig flere bransjer og virksomheter.

Virksomheter uten IP-strategi kan også måtte forholde seg til IP gjennom konkurrenter som har det.

Vi hjelper deg gjerne

Artikkelen er et utdrag fra boken vår «IP-Strategi – En guide for små og mellomstore virksomheter» - skrevet av Petter Westnes.

Om du er nysgjerrig på å vite mer eller har noe du ønsker å diskutere, får du en gratis rådgivningstime. Det kan skje enten via Teams eller i et fysisk møte.

Om du vil ha boken, sender vi den kostnadsfritt.

Fyll ut kontaktskjema under og du hører raskt fra oss.

Ønsker du boken huker du av for bok og fyller inn adresse, postnummer og poststed.